Du har tre hjerner. Hvem har styringen?

Hjerneforskning avslører mye spennende både om mennesker og dyr. Ikke minst at endel av de mekanismene som styrer dyr, også til en viss grad styrer mennesker. Dette er selvfølgelig dårlige nyheter for oss mennesker som liker å fremstå som rasjonelle til enhver tid. Vi vil gjerne tro at apestadiet er fullstendig forlatt. Hvis man skulle tvile på at mennesker kan oppføre seg lite rasjonelt, kan man jo bare observere hva som skjer innenfor området kjærlighet og forelskelse.

Evolusjonen har sørget for å ta vare på det som har fungert godt og som har sikret overlevelse. Dermed sitter vi ikke bare med vår rasjonelle menneskehjerne som er i stand til å se oss selv utenfra, utvikle språk og gjøre logiske resonnementer. Vi har også en pattedyrhjerne som sørger for at de voksne tar ansvar for avkommet sitt, at barna er lojale mot foreldrene og at familien og flokken holder sammen.

For ytterligere å komplisere bildet, har vi beholdt enda eldre deler av hjernen. Det vi har til felles med krypdyrene - populært kalt krokodillehjernen. Disse delene av hjernen styrer grunnleggende funksjoner som sult, tørst, søvnbehov og seksualdrift. I tillegg gjør det her lynraske og livsviktige vurderinger av om vi skal slåss, flykte eller spille død når fare truer.

Livene våre ville sannsynligvis ha vært mer oversiktlige dersom vi bare hadde hatt vår unike menneskehjerne. På den annen side ville vi kanskje ha dødd ut som art dersom avgjørelsen om å formere seg skulle vært overlatt til rasjonell avveining alene. Driften til å forplante seg ligger altså i krypdyrhjernen, mens trangen til å danne familier ligger rotfestet i pattedyrhjernen. Ønsket om selvrealisering og vår evne til å utsette behov for å oppnå en større gevinst senere ligger sannsynligvis i en relativt nyutviklet del av hjernen vår.

Hvilke av disse tre er det som har styringen? Det kommer an på situasjonen. De to eldre hjernegenerasjonene er mindre kompliserte og reagerer mye raskere enn den rasjonelle hjernen. Dette kalles gjerne ryggmargsrefleks og er unntatt fra rasjonell bearbeiding. Når vi føler en trussel – f.eks. i konflikter med partneren – kan krokodillehjernens impuls til å slåss eller flykte overstyre mer bevisst hjerneaktivitet. Det er ikke mulig å tenke rasjonelt før stresshormonene igjen er ute av blodet.

Når vi får barn er det en rekke hormoner som sendes ut og påvirker de nybakte foreldrenes oppførsel. De fleste har vel vært vitne til såkallt ammetåke – enten fra innsiden eller fra utsiden. Dette er en felles arv for de fleste pattedyr og er utviklet for å sikre artens overlevelse.

Å snakke om tre ulike hjerner er selvfølgelig en grov og uvitenskapelig fremstilling av et uhyre komplisert samspill inne i hodene våre. Men modellen hjelper oss å forstå hvorfor våre tanker, følelser og adferd kan være så komplisert og tidvis motstridende. Ved å bli mer bevisst hjernens ulike funksjonsnivåer, kan vi bedre dra nytte av fordelene vi har av en mangfoldig hjerne. Alle delene er viktige for oss som mennesker. Forsøk på å kurere psykiske lidelser ved å kutte deler av hjernens samspill (lobotomi), har hatt negative bivirkninger som langt overgikk den ønskede effekten.

Det er fortsatt en mengde spørsmål som neppe kan besvares med hjerneforskning alene. (Hvorfor forelsker vi oss og hva vekker lysten vår? Hva er empati og hvordan kan vi fornemme hva andre mennesker føler? Hvorfor er det negative mønstre som stadig ser ut til å gjentas i enkelte familier?) Men det kan i alle fall slås fast at på den romantiske kjærlighetens område, er rasjonell tenkning en utilstrekkelig forklaringsmodell.

Heldige er de som elsker sin partner med alle sine hjernedeler: Med reptilhjernens seksuelle lyst, med pattedyrhjernens hengivenhet og med menneskehjernens rasjonelle forpliktelse.

Hengivenhet ligger i pattedyrhjernen. (Foto fra Pixabay).