Du har tre hjerner. Hvem har styringen?

Hjerneforskning avslører mye spennende både om mennesker og dyr. Ikke minst at endel av de mekanismene som styrer dyr, også til en viss grad styrer mennesker. Dette er selvfølgelig dårlige nyheter for oss mennesker som liker å fremstå som rasjonelle til enhver tid. Vi vil gjerne tro at apestadiet er fullstendig forlatt. Hvis man skulle tvile på at mennesker kan oppføre seg lite rasjonelt, kan man jo bare observere hva som skjer innenfor området kjærlighet og forelskelse.

Evolusjonen har sørget for å ta vare på det som har fungert godt og som har sikret overlevelse. Dermed sitter vi ikke bare med vår rasjonelle menneskehjerne som er i stand til å se oss selv utenfra, utvikle språk og gjøre logiske resonnementer. Vi har også en pattedyrhjerne som sørger for at de voksne tar ansvar for avkommet sitt, at barna er lojale mot foreldrene og at familien og flokken holder sammen.

For ytterligere å komplisere bildet, har vi beholdt enda eldre deler av hjernen. Det vi har til felles med krypdyrene - populært kalt krokodillehjernen. Disse delene av hjernen styrer grunnleggende funksjoner som sult, tørst, søvnbehov og seksualdrift. I tillegg gjør det her lynraske og livsviktige vurderinger av om vi skal slåss, flykte eller spille død når fare truer.

Livene våre ville sannsynligvis ha vært mer oversiktlige dersom vi bare hadde hatt vår unike menneskehjerne. På den annen side ville vi kanskje ha dødd ut som art dersom avgjørelsen om å formere seg skulle vært overlatt til rasjonell avveining alene. Driften til å forplante seg ligger altså i krypdyrhjernen, mens trangen til å danne familier ligger rotfestet i pattedyrhjernen. Ønsket om selvrealisering og vår evne til å utsette behov for å oppnå en større gevinst senere ligger sannsynligvis i en relativt nyutviklet del av hjernen vår.

Hvilke av disse tre er det som har styringen? Det kommer an på situasjonen. De to eldre hjernegenerasjonene er mindre kompliserte og reagerer mye raskere enn den rasjonelle hjernen. Dette kalles gjerne ryggmargsrefleks og er unntatt fra rasjonell bearbeiding. Når vi føler en trussel – f.eks. i konflikter med partneren – kan krokodillehjernens impuls til å slåss eller flykte overstyre mer bevisst hjerneaktivitet. Det er ikke mulig å tenke rasjonelt før stresshormonene igjen er ute av blodet.

Når vi får barn er det en rekke hormoner som sendes ut og påvirker de nybakte foreldrenes oppførsel. De fleste har vel vært vitne til såkallt ammetåke – enten fra innsiden eller fra utsiden. Dette er en felles arv for de fleste pattedyr og er utviklet for å sikre artens overlevelse.

Å snakke om tre ulike hjerner er selvfølgelig en grov og uvitenskapelig fremstilling av et uhyre komplisert samspill inne i hodene våre. Men modellen hjelper oss å forstå hvorfor våre tanker, følelser og adferd kan være så komplisert og tidvis motstridende. Ved å bli mer bevisst hjernens ulike funksjonsnivåer, kan vi bedre dra nytte av fordelene vi har av en mangfoldig hjerne. Alle delene er viktige for oss som mennesker. Forsøk på å kurere psykiske lidelser ved å kutte deler av hjernens samspill (lobotomi), har hatt negative bivirkninger som langt overgikk den ønskede effekten.

Det er fortsatt en mengde spørsmål som neppe kan besvares med hjerneforskning alene. (Hvorfor forelsker vi oss og hva vekker lysten vår? Hva er empati og hvordan kan vi fornemme hva andre mennesker føler? Hvorfor er det negative mønstre som stadig ser ut til å gjentas i enkelte familier?) Men det kan i alle fall slås fast at på den romantiske kjærlighetens område, er rasjonell tenkning en utilstrekkelig forklaringsmodell.

Heldige er de som elsker sin partner med alle sine hjernedeler: Med reptilhjernens seksuelle lyst, med pattedyrhjernens hengivenhet og med menneskehjernens rasjonelle forpliktelse.

Hengivenhet ligger i pattedyrhjernen. (Foto fra Pixabay).

Should I go or should I stay?

Mange kjenner seg igjen i det fortvilte spørsmålet til The Clash. Og bandet utdyper dilemmaet:

If I go, there will be trouble
And if I stay it will be double

Par som sliter i forholdet, kan i prinsippet gå tre ulike veier.
i)      Å fortsette som det er
ii)     Å ta ut separasjon
iii)    Å arbeide seriøst med seg selv og parforholdet

To personer må være enige for å kunne gifte seg. Det er nok at én vil skille seg. Det er likevel ikke så enkelt for den som vil ut, hvis han eller hun blir sittende med hele ansvaret for skilsmissen fordi den andre ønsker å fortsette som det er. Hensynet til barna, bekymring for økonomien, felles venner og familie kan også veie tungt.

Begge ektefellene kan være misfornøyde i forholdet, men ofte er de på ulike steder i prosessen. Den ene tenker kanskje at det vil ordne seg når ungene blir større eller når økonomien blir litt bedre. Den andre ser ingen muligheter for endring og er i ferd med å bruke opp tålmodigheten.

Bill Doherty er professor i Family Social Science ved University of Minnesota. Han kaller disse parene Mixed Agenda Couples hvor den ene partneren lener seg innover og den andre partneren lener seg ut av ekteskapet. For disse parene er det små sjanser for å lykkes i familieterapi. Hva kan terapeuten bidra med hvis bare den ene parten er motivert for å gjøre endringer?

Er du del av et par som har en blandet agenda? Løsningen er å få hjelp til å avklare hvilken av de tre veiene ovenfor som er din vei. Først må alternativene være skikkelig belyst og du må vite hvilken vei partneren din er villig til å gå. Da blir det mulig å velge med større klarhet og med større tillit til at valget er rett for deg.

Should I go or should I stay?

Foto fra Pixabay.com

Hvis jeg ikke var redd

Det er mange ting å være redd for. Redd for hva andre skal synes om meg. Redd for å bli avvist. Redd for å mislykkes. Kanskje til og med redd for å lykkes.

Frykten er et hjelpemiddel for å unngå farer. Men frykten kan også være et hinder for å gjøre det du ønsker og det som kjennes rett ut for deg.

Dersom du står midt i et samlivsbrudd, er det mye som ser skremmende ut. Når frykten tar overhånd, blir det ofte vanskelig å tenke klart og du kan bli helt handlingslammet. Da kan det være forløsende å puste dypt og rolig noen ganger og stille seg selv følgende enkle spørsmål:

«Hva ville jeg ha gjort dersom jeg ikke hadde vært redd?»

Utfordringene forsvinner selvfølgelig ikke. Frykten og bekymringene er kanskje fortsatt med deg. Det er fortsatt mange viktige ting du må ta tak i. Det viktigste er likevel at du får klarhet i hva du ønsker deg.

Du kan gjøre samlivsbruddet til et vendepunkt for livet ditt.

Hvilke endringer vil du gjøre hos deg selv (- når du endelig har gitt opp å endre på partneren din…)?

Hvilke valg vil du ta? Hvilke drømmer vil du følge?

Hva ville du ha gjort dersom du ikke hadde vært redd?

Foto fra Pixabay.com

Reisehåndbok på veien mot lykkelig skilt

Det finnes en mengde selvhjelpsbøker – også en del bøker som omhandler livet etter et samlivsbrudd.

Dersom du bare kommer til å lese en eneste bok, vil SERES absolutt anbefale «Gjenoppbygging – etter skilsmissen» fra Påtrykk forlag. Denne boka av Bruce Fisher og Robert Alberti ble utgitt på amerikansk allerede i 1981. Men til tross for at den er skrevet i en annen tid og på et annet sted, er den like aktuell for nyseparerte i Norge i 2016. I mellomtiden er den solgt i over en million eksemplarer, og den ble oversatt til norsk først i 2011.

Gjenoppbygging.jpg

Boka tar på en konkret og praktisk måte for seg alle de følelsesmessige stadiene fra selve bruddet til en har funnet seg selv igjen som en selvstendig og fornøyd person. Her er det ingen forsøk på enkle snarveier, men det er alltid en optimisme og en retning mot målet. Gjenoppbyggingsprosessen er beskrevet ved hjelp av nitten byggesteiner. Hvilke som er enkle å få på plass og hvilke steiner en snubler mot, varierer fra person til person. Bruk av mange og gode eksempler gjør det lett å finne mye en kjenner seg selv igjen i. En sjekkliste etter hvert kapittel sørger for at leseren må reflektere over hvor langt hun eller han er kommet i prosessen og hvilke byggesteiner som trenger større egeninnsats.

De fleste følelsene etter et samlivsbrudd vil før eller siden gå over av seg selv. Dersom du ønsker å benytte skilsmissen til å lære mer om egne adferdsmønstre, er det vel anvendt tid å lese denne boka. Les den gjerne trinn for trinn i takt med din egen gjenoppbygging, eller les den flere ganger. (Noen mener den er best ved 4. gangs gjennomlesing!) Boka inneholder mange kloke tanker, og den norske oversettelsen har greid å bevare en lettlest skrivestil. Dette er den ultimate reisehåndboka på veien mot lykkelig skilt.

God tur!

To vrange og en rett

Ved et samlivsbrudd er det mye som skal fordeles. Det gjelder eiendom, gjeld, tid med barna – og, ikke så sjelden, skyld. Avgjørelser som skal tas nå, kan få konsekvenser i lang tid. Følelsene kan være overveldende og gjøre det vanskelig å tenke klart og rasjonelt. Det er derfor lurt å rådføre seg med nøytrale tredjepersoner.

Hvis konfliktnivået er høyt og den ene eller begge parter er sikre i sin sak, kan det være fristende å ta saken inn for retten. Rettsmekling kan være temmelig krevende. Ved domsavgjørelser vinner som oftest den ene alt og den andre taper alt. Det er sjelden et godt grunnlag for en samarbeidsrelasjon i fortsettelsen.

Advokat Harald Krogstad som har vært borti i mange barnefordelingssaker gjennom sitt mer enn 30-årige virke, har observert at far som oftest kjemper for å få rett, mens mor kjemper for kontroll over situasjonen. Et betimelig spørsmål til mannen i konflikten blir da: «Vil du ha samvær med barna eller vil du ha rett?» Hvis kontakten med barna er fars egentlige ønske, så kan han la mor få beholde kontrollen. Det kan for eksempel innebære å ikke slurve med å holde avtaler – hvilket gjør det tryggere og mer forutsigbart for barna også.

Nå er det dessverre ofte at barnefordelingssaker ikke handler om barn. Når et samlivsbrudd har fått utvikle seg til en åpen konflikt, kan foreldrene bruke barna som et middel i kampen om rett og kontroll. Av alle de ting som kan være utfordrende for barn ved et brudd, er nok dette sannsynligvis det verste.

Jussen er laget for å finne rettferdige løsninger, og mye er regulert i lovgivningen. Advokater kan brukes som fredsmeklere heller enn som et middel i våpenopprustingen. Advokatmekling er et meget godt alternativ til rettsak, men er dessverre altfor lite kjent. Istedenfor at de to ex-partnerne har hver sin advokat som trekker i hver sin retning, kan ex-paret søke hjelp hos en felles advokat som har som interesse å finne en mest mulig samlende og rettferdig løsning for alle. Denne advokaten er forpliktet til å si fra dersom en av partene lider rettstap, det vil si at ingen av partene skal komme dårligere ut enn de ville ha gjort i en eventuell rettsak. Ved advokatmekling vil man mye raskere - og dermed også billigere - komme fram til en løsning som er akseptabel for begge parter.

Foto fra Pixabay.com

Foto fra Pixabay.com